Det skjønneste dikt er livet - det som leves mens det diktes. - Henri Frédéric Amiel

14. mai 2011

Lille Trille

Lille Trille
Ligger på en eng
Han ser mot den himmel blå

Skyer vandrer
En fisk er ute å handler
En kokkosnøtt så rund og grå

Lille Trille
Med ansiktsmaling på
Kommer seg ikke opp

Han prøver å rulle
Side til side
Med det er ingen hjelp å få

Lille trille
Kjenne vinden briste
Dårlig vær er kommet

Så kom reinet
Ploppeti plopp
Og ansiktsmasken flommet

Lille Trille
Vannsiret som han var
Ville ingen kjenne ta

Der lå han
Uten ansikt, uten kropp
Uten en venn å hjelpe han

Lille Trille
Lå der i flere dager
Og til slutt så kom det et lite barn

Barnet
Tok han varsom inn
La den blant sine venner

Og om kvelden
Da mørket kom kryende
Begynte barnemagen å romle

Så til slutt
Stakkars Lille Trille
Endte som omelett, rett og slett.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar