Full renovering

Nu har jeg ikke sett maken
For et rot
Fra topp til tå

Har du ikke lært deg manerer
Kan du ikke holde en gaffel på riktig måte

Nei, ærlig talt da mann
Gå nu rett da
Inn med magen
Slik ja
Opp med haken
Og ikke sleng så med skuldrene

Nei, gud altså
Ikke vet jeg hva det skal bli av deg
Du eier jo ikke stolthet

Rett deg opp
Rett deg opp, sier jeg

Ikke ta den tonen til meg, takk
Jeg vil bare ditt eget beste

Nei, nei, hva har de gjort med håret
Frisør, frisør, ja hallo ja
Jeg trenger full renovering på denne unge herren
Ser du, håret hans er alfor langt
Det ser ut som han kommer rett fra...
Ja, samme kan det være, et gudsforlatt sted i hverfall

Åå, du kommer til å bli så nydelig
Vi må kanskje gjøre noe med de klærne
Vi må ha noe mer moderne

Og med noen farver, ja
Hva sier de til lyseblå silke
Det kommer til å se så nydelig ut

Ikke se sånn på meg
Det kler med ikke
Du må vise utstråling, smile
Få litt farve i kinnene

Sånn ja, mye bedre
En hver ung kvinne vil falle for deg når du er ferdig
De kommer til å stå i kø

Åå, Gud, jeg tror jeg dåner

I stua på Lyshaug

nå er klokka snart tre
fnis
hææh?!
åja ...
var ikke helt med jeg nå

Shiiit!
bare en pinne igjen
wow, et tegn fra undergrunnen?

Stillheten var taus
selv om klokka tikket
og Sigrid fiklet
med et lite pinnespill

Hadetbra og AJÖ

På tur

På landeveien de gikk
uten et klart mål
To små jenter
på størrelse med strå

Jentene på veien
og hattene på skrå
Hadde ikke annet rå
enn å besøke hvert bidige hus
de på landeveien så

Først kom de til et lite hus
på størrelse med en ert
Der bodde det en gammel fjært
Han inviterte inn på kaffe og kjeks
fordi han var så "kjekk"

Neste hus de kom til
var blått og rødt
med rosebusker på
Der bodde en kone
så søt som så

Hun likte å sitte
pent på sin trone
Tronen var av gull
men hadde mange hull

Den ene jenta sa:
"dette her blir vell bra!"
Men da de kom inn
kom sjokket som en vind

Inne var det mørkt og kaldt
døde rotter overalt
Men den lille konen førte den inn

Inn en dør av marmor
av eiketre
så fint som gull

Bak denne dør
ble de møtt av morgengry
En endeløs verden
av sommerluftens dans

Fuglene kvitret og sang
og kona danset dagen lang
"Men ikke spis de eplene der"
sa den dansende kona
De var nemlig fylt
med giftige bær

Likevel klarte de ikke la være
å spise epler fra de nydelige trær
De spiste et eple hver
mens kona ba dem la være

ehhh
Jentene følte seg kvikke og raske
og kjente derfor ikke
at fjeset brast

Kviser dukket opp overalt
og ligner svært på digre byller

Ikke lenger to små søte jenter
på livets landevei

Sykkelen

En dag i juli
da sommeren var på sitt fineste
to små jenter var på besøk
i et gammelt hus

Der fant de kopper og kar
gamle klær og hatter med bær
rotter og mus, og fluefanger med lus

De gikk inn i et skjul
ikke mye å hente der
ødelagte hjul, en hagenisse så kul
men innerst i det øde
bak høyhaugen det glødet
en sykkel så blank og fin
blå kalles fargen så kimt

De kastet deg over sykkelen
som små gribber på jakt
etter mat
og de forsvant ut på
den øde landevei, så glade
og ingen, ingen har
sett dem noen gang igjen

... og grunnen til at
den som skriver dette
vet det, er fordi ...

... og hun ble ikke ferdig fordi
hun døde for ca. 2-3 sekunder
siden
               SLUTT

Bonden og Vaskekjærringa

Bonden og vaskekjærringa
møttast ein dag
dei skulle av sted
og male tak

Dei var gamle gode venner
og trivdast godt i lag
men ein dag
måtte dei bruke sag

Malingbøtta veltet
og golvet det vart kvitt
vaskekona ropte
no var ho sint!

Bonden sa:
"viss me dekkar alt med gras
så ska det nok gå bra!"
Men vaskekjærringa var vrang
gangen var da så trang

Så no er taket kvitt
og golvet like så
Saga den er borte
og det er bonden og

Generalprøven

du står foran speilet
ser på et sminket ansikt
øyne som lyser
av frykt og spenning

vil alt gå bra
når teppet går opp
vil ordene komme
før alt sier stopp

rødsminket munn
rosa negler
drømmer om det perfekte
med der er ingenting å hente

Lille Trille

Lille Trille
Ligger på en eng
Han ser mot den himmel blå

Skyer vandrer
En fisk er ute å handler
En kokkosnøtt så rund og grå

Lille Trille
Med ansiktsmaling på
Kommer seg ikke opp

Han prøver å rulle
Side til side
Med det er ingen hjelp å få

Lille trille
Kjenne vinden briste
Dårlig vær er kommet

Så kom reinet
Ploppeti plopp
Og ansiktsmasken flommet

Lille Trille
Vannsiret som han var
Ville ingen kjenne ta

Der lå han
Uten ansikt, uten kropp
Uten en venn å hjelpe han

Lille Trille
Lå der i flere dager
Og til slutt så kom det et lite barn

Barnet
Tok han varsom inn
La den blant sine venner

Og om kvelden
Da mørket kom kryende
Begynte barnemagen å romle

Så til slutt
Stakkars Lille Trille
Endte som omelett, rett og slett.